Tor-Håkon Gabriel Håvardsen

39 år – Begravelsesagent og Forfatter

Stemningen i bokhandelen er til å ta og føle på. Praten er lav og hviskende, ingen tør å påberope seg noen oppmerksomhet. Døren åpner seg, og inn kommer Tor-Håkon. Han møter alle med et bredt smil og et nordnorsk `Heisann`, mens han sørger for at blikket hans møter flest mulig. Høflig og imøtekommende. Han håndhilser på samtlige, alle skal få noen sekunders oppmerksomhet. Praten går løst og enkelt, før alle trekker bort i hjørnet på bokhandelen hvor det skal stilles spørsmål, som han skal besvare. Spørsmål om bøkene hans, hvordan han startet reisen med å bli forfatter og hvor inspirasjonen hans kommer fra. 

Da Tor-Håkon var liten, så var ikke skolen hans sterkeste arena. Han ble sett på som urolig og ukonsentrert og lærerne kalte stadig inn til møter hvor de snakket om hvor vanskelig skoletimene var. De 6 første årene på skolen ble preget av kjeft og irettesettelse. Han satt med en følelse av mye skam og av å være dum. På et tidspunkt dukket det opp en ny lærer, og etter kort tid ble det stadfestet at Tor-Håkon hadde dyskalkuli og ADHD. 

På tross av uro og dårlig konsentrasjon, så likte han alltid å skrive. Det likte han såpass godt, at han tilbydde andre klassekamerater at han kunne skrive norskstilene deres, for kun 20 kr. En ung kremmersjel, med stort skrivehjerte. Det som fikk han til å tenke i ung alder at han blant annet skulle bli forfatter, i tillegg til musiker og Indiana Jones – Den kule arkeologen som reiste rundt på eventyr.

Den dårlige erfaringen med barneskolen fulgte han inn i videregående, og etter 6 måneder på musikklinjen med sure og oppgitte lærere, lite motivasjon og følelsen av å være lei hele greia, droppet han ut av skolen. Det var ikke noe for han.

Han droppet dog ikke musikken, og det resulterte i at han ble både trommeslager og låtskriver – sjangeren ble Punk/Metall, musikken som fikk han til å bryte mønsteret rundt det å hele tiden bry seg om hva alle andre tenkte om han, og som gjorde at han ble tryggere i seg selv. Det ble noen år i Europa på omreise med bandet Quiritatio, noen plateinnspillinger og mange, mange mil i en Mercedes Sprinter før han var tilbake i Nordland. Da måtte han finne seg en jobb, og ideen om å jobbe i begravelsesbyrå dukket opp. 

Han ville jobbe med mennesker, og slik ble det. Han tok kontakt med sjefen for det lokale byrået der han bodde, og spurte om muligheten for jobb. Første gangen han fikk bistå i en begravelse var i Melbu kirke i konfirmasjonsdressen sin. Nervøs – men motivert. Begravelsen ble gjennomført, men det ble ingen ansettelse. 

Årsaken: ung alder og mangel på førerkort. 

Han hadde allikevel rukket å bli nysgjerrig på yrket og var fast bestemt på at dette var hans vei å gå. Og da han etter hvert endte opp med å flytte til Oslo, tok han førerkortet og kontaktet riktige personer som skulle vise han veien frem til byrået som den dag i dag er grunnen til at han jobber i yrket som begravelsesagent, nemlig Wang Begravelsesbyrå på Nordstrand. Etter et vikariat der, ble det hundre prosent stilling i et annet begravelsesbyrå, og det var en læringskurve som muligens ikke kan beskrives. 

i dag jobber han i begravelsesbyrået hjemme i Nord, samtidig som han ved siden av skriver bøker og reiser rundt for å holde foredrag. Noen av bøkene hans omhandler realiteten rundt yrket som begravelsesagent og hva det innebærer, mens de andre bøkene hans gir kalde gufs nedover ryggen og får fantasien til å skape grufulle bilder som får en til å omtrent kjenne lukten av forråtnelse i ens egen stue. 

Fascinasjonen hans av skrekk og grufulle ting har fulgt han siden barndommen. Han vokste opp med The Adams family, Beetlejuice, Casper the friendly ghost og TV-serien «Mørkeredd». Han ble såpass fascinert og glad i denne sjangeren, at han gikk målbevisst til den lokale avisen sammen med en kamerat, og krevde at det skulle innføres Halloween-feiring i den lille bygda. Tidlig engasjert og lidenskapelig. 

Engasjementet og lidenskapen for det han liker, er noe han har tatt med seg videre i livet. Han snakker varmt om jobben, menneskene han møter og ikke minst om menneskene han følger til siste hvilested. Alle skal behandles med respekt og verdighet, og han er villig til å sørge for at nettopp det skjer, som den største selvfølge. Han sitter inne med massevis av kunnskap, og den formidler han på en unik måte som fanger oppmerksomheten til alle som er rundt han. Med et bredt smil, glimt i øynene og en varm latter som sitter løst.

Samtidig legger han ikke skjul på at jobben som begravelsesagent setter spor, og at det til tider er inntrykk som følger han videre i livet. Selv en begravelsesagent med erfaringer og kunnskap, blir rådløs og liten da døden dukker opp på terskelen til egen familie, slik som da Tor-Håkon for kort tid siden mistet pappaen sin. Alt ble bare vondt, rett og slett. 

Det er dager som de hjemme kan merke på han at ting har vært ekstra tøft, selv om han selv forsøker å ikke vise det. De har med årenes løp funnet sin måte å håndtere det på. Konen Hilde, som har stått han nær i 17 år er den som tar kontrollen over ukeplanen og gjøremål, da veit Tor-Håkon at han kan senke skuldrene og vite at ting blir bra. Den han stoler aller mest på her i verden, er henne. De to sønnene deres har fått samme interesse innen filmsjanger, noe som åpner opp for filmkvelder hvor de sammen kan nyte av skrekk og gru. Helt perfekt! 

Han ble kanskje ikke Indiana Jones, som reiser rundt på eventyr for å redde mennesker i knipe. Men han ble allikevel en fyr som hjelper mennesker i livskriser. Han hjelper pårørende med å få svar og trøst, og han sørger for at de døde får sine siste ønsker oppfylt. Han er den varme og omsorgsfulle fyren som holder hånden til den gamle damen, midt på natten da hun har mistet en ektemann, en del av seg selv. Før han deretter tar med seg hennes bedre halvdel til det neste steget på reisen av livet, med den dypeste medfølelse og respekt.  

Eventyrene skaper han selv, for oss andre. Slik at vi kan få ta del i hans fantasi og spennende historier gjennom bøkene han skriver. Og selv om sjangeren hovedsakelig er skrekk og skumle saker, så kan man samtidig skimte litt av den følsomme og omsorgsfulle forfatteren gjennom gufs, blod og mørke historier. 

For ikke å snakke om de realistiske historiene han deler med oss, hvor vi får innsyn i en del av livet, som de færreste kanskje tenker så mye på til vanlig. Brutaliteten, sorgen og sjokket over å miste noen, formidlet på en måte hvor mange kanskje kan finne trygghet i det vi alle sammen en dag skal møte. 

Han ønsker å inspirere mennesker til å være omtenksomme, rolige og til å respektere andre.

– Prøv å vær litt selvironisk og bruk det som en styrke. Tenk at hver kveld er lørdags kveld, hverdagen kan være så grå og kjedelig.

En slags Indiana Jones, bare i svart dress, som minner oss på at vi aldri vet hva morgendagen bringer – så prøv å ikke tenk så mye på den.