Ole Magnus Grythe Sæterbø

43 år – Daglig leder av The Mad Viking Barbershop, avd. Mysen

Ole Magnus møter meg med et trivelig `Hallo` i det jeg kommer inn døren i barbershopen i Mysen. På bordet står det kaffe klar på kanna, to kaffekopper og en boks med ulike kjekstyper. I bakgrunnen høres det musikk preget av vikingsjangeren, noe som matcher han som jobber der med tanke på det lange skjegget, og hårsveisen – barbert på sidene, langt på toppen og dreadlocks som er knytt opp i en strikk. 

Ole Magnus er født og oppvokst i Askim, og i dag bor han på Slitu. Som liten vokste han opp med en mor og far, og en storebror som er 15 år eldre. En storebror som ble en type farsfigur, da pappaen deres var bortreist over lengre perioder. Perioder som fylte Ole Magnus med mye redsel og frykt, og tanker om hva som kunne skje pappaen hans. Det som lille han og de andre hjemme visste, var det de leste og så i mediene. Brutalt og alvorlig.

Pappaen til Ole Magnus jobbet i FN og Nato, og jobben hans gikk ut på sanitet. Det som mange leste om i avisene og så på nyhetene om krig og uenigheter, var hverdagen til den lille familien i Askim. En mor med to sønner her hjemme i Norge, med en ektemann som var plassert ut i krigsherjede områder, i feltsykehus for å pleie skadete mennesker og forhåpentligvis å redde liv. 

Etter hvert som han ble eldre, så skulle det vise seg at barndommen og dens bekymringer skulle sette mer preg på Ole Magnus enn hva de kanskje tenkte den gangen. Og allerede i ungdomsårene følte han seg alltid litt annerledes enn de andre rundt seg. Nattesøvnen var dårlig og preget av ubehagelige drømmer, og han var veldig sensitiv på ting rundt seg. Rettferdighetssansen var sterk, og førte ofte til sinne om han følte på urettferdighet. Noe han blant annet fikk kjenne på da han i 17-18 års alderen skulle ut i arbeidslivet som kokk. Sjefer som utnyttet seg av en ung mann da det kom til arbeidstider og som behandlet han dårlig resulterte i at han ofte valgte å gå på dagen. 

Han rakk å kjenne litt på utelivsbransjen og hva slags eventyr det kunne by på. Han jobbet en periode på Buddha Bar i Oslo, og der fikk han blant annet ansvaret for å servere Victoria Beckham og resten av Spice Girls jentene, flere av skuespillerne i Hotel Cæsar og andre mennesker som samfunnet så på som spesielle og litt viktige. Men igjen hadde det også baksider ved seg, og dårlige sjefer som gav han følelsen av å ikke bli verdsatt var noe av det verste han kunne kjenne på. Dette var ikke noe for han. 

Starten av voksenlivet var vanskelig, og i mesteparten av tiden sleit han med å finne seg selv. Dette førte til at han søkte tilhørighet i vennegjenger som han i dag ikke assosierer seg med. Omgangskretser hvor det var viktig å ha en fasade om at det vanket mye penger og at alt var kult – et liv preget av status. På innsiden av han derimot, var det kun kaos. 

Etter hvert så brøt han ut av disse omgangskretsene, og så seg rundt etter noe annet å gjøre med livet sitt, noe som fikk han til å skaffe seg erfaring innen ulike jobber. Han var innom anleggsgartneryrket, flere år i privat barnevernstjeneste på institusjoner, én til én assistent og en kort periode på en skole i Trøgstad. Flere av disse yrkene valgte han fordi han selv følte at han kunne være en talsperson for barn og ungdom som ikke hadde det greit, samtidig som han kjente at han hadde mye omsorg og støtte han kunne gi videre til andre mennesker. Omsorgen og egenskapen til å se de som hadde det vanskelig førte til at han tok med seg jobben hjem, og til slutt ble han sykemeldt. Årsaken var en psykisk smell, kroppen orket ikke mer. 

Da helsen nå ble prioritert, kom også noen diagnoser på plass. To diagnoser som skulle sette alt i perspektiv og som plutselig gav han en del svar på hvorfor livet i perioder var vanskelig å finne seg til rette i. PTSD, Posttraumatisk stresslidelse, fra en barndom fylt med frykt over hva som kunne skje pappaen hans, og ADHD. Livet tok plutselig en helomvending, og selv om han innerst inne ikke ble så overrasket over sistnevnte diagnose, så gjorde det plutselig ting litt enklere å forholde seg til. Han tok i bruk verktøyene han hadde lært i jobben med barn og unge, og begynte å fokusere på seg selv. 

Livet ble roligere og endelig fant han mer og mer seg selv. Han oppdaget hvor mye han elsker kunst og kultur, vikingtiden og musikk. Han liker å være kreativ og å skaffe seg mest mulig kunnskap om det han brenner for, om det så er hjemmelagde produkter, design av klær eller fotokunsten han lager. Etter hvert fant han også interessen for barber-yrket, noe som førte til at han begynte å kurse seg hos store barber-personer fra både Nederland, USA og England. Han skygget andre frisører og barberansatte, og for knappe 5 år siden åpnet han barbershop i Mysen. Her gir han behandlinger til alt fra ungdom, pensjonister, staute mannfolk, prester og innsatte fra fengselet. 

En god mulighet til å gjøre det han liker aller mest, nemlig å være kreativ samtidig som han kan gi omsorg og å være en god sparre-partner om det trengs. 

I roen fant han også interessen for å skape egne produkter til menn. Produkter til blant annet skjegg, hår, hud og tatovering. Han dyrker egne urter og har snakket med mennesker innenfor feltet, før han begynte å lage egne oppskrifter som han har finpusset fra øverste til nederste linje – deretter startet produksjonen. Alt ble meldt inn og registrert hos mattilsynet, før han fikk produktene over i krukker og bokser, for deretter å begynne å selge det i barbershopen. 

I dag føler han selv at han er på riktig sted og at han er trygg i seg selv. Han er ikke redd for å kjempe frem saker han brenner for, og han har engasjert seg i veteransaken i håp om at det å ivareta barna til veteraner skal bli bedre. Han har med årene lært seg å tenke at det er kvalitet fremfor kvantitet da det kommer til venner. Han har lært seg å stå stødig i at det å vise følelser ikke er farlig, noe han fikk bekreftet da han for kort tid dessverre mistet mammaen sin. Da reiste han og en god kamerat ned på hytten hans i Varteig, hvor de snakket om følelser, gråt sammen og klappet hverandre på skulderen. 

Pappaen sin besøker han minst én gang i uken, og han er glad for at de to på et tidspunkt fikk snakket ut om frykten, redselen og sinnet Ole Magnus hadde kjent på i oppveksten sin, og hva det hadde gjort med han. Det ble en viktig del av dem begge, og relasjonen deres.

Hytta i Varteig deler han med sin gode følgesvenn Diana på 9 år. En firbent venn som har bodd hos han fra hun var 8 uker gammel, og som er oppkalt etter krigs- og kjærlighetsgudinnen. Hun får være med på alt, nesten alltid. Noe som har resultert i at hun har vært på Tons of Rock festival, blitt klappet av selveste Ozzy Osbourne og at hun har fått fly helikopter. Han våkner om morgenen og tar hver dag som den kommer, og han er takknemlig for at han til slutt klarte å finne seg selv, på tross av alt kaoset han kjente på da han var yngre. 

Det neste han håper på å kanskje kunne finne, er ei han kan dele dagene og kreativiteten sin med. Men da må hun selv gjøre en liten innsats i å finne veien ned til han på hytta i Varteig, der han sitter ved bålet med kaffekoppen sin, smiler han lurt.

Der han sitter i roen.