Nicolai Ek

34 år – Komiker, Artist og Sveiser

En av årets første varme dager, med skyfri himmel og en sol som gir et tegn om at sommeren nærmer seg. Jeg svinger av ved en bensinstasjon og forstår at jeg er i nærheten av Rygge flyplass, idet et stort og ruvende militærfly flyr lavt over meg som en kontrast mot den knallblå himmelen. Google-Maps forteller meg at jeg har 7-8 minutter igjen til jeg er fremme i Dilling, hvor dagens samtale skal finne sted. 

Fremme ved et lite rekkehus, ser jeg en figur i kjøkkenvinduet. Og før jeg vet ordet av det, møter den samme figuren meg i inngangsdøren med et bredt smil og et «takk for sist!» kombinert med en klem. Rundt beina mine svinser det en annen blid type – Sverre, som med glede og engasjement godkjenner både meg og fotobaggen min, før han videre gir tillatelse for at jeg skal få bli med inn. Etter en kjapp samtale om vær, kjøreturen fra Bjørkelangen og om jeg ønsker kaffen svart, setter vi oss ned ved spisestuebordet. Jeg og Nicolai – og Sverre, selvfølgelig.

Nicolai er det man kanskje kan kalle for en skikkelig østfoldgutt, som har vokst opp i Råde med en nær og fin familie – mamma, pappa og en eldre storebror. En gjeng som er full av energi, og det er alltid god stemning. Det har det alltid vært. Og selv om de kanskje ikke er en stor familie, så er de allikevel veldig nære, og Nicolai snakker med storebroren sin omtrent hver dag. 

Fra han var liten guttunge så har han elsket å underholde, og han smiler da han snakker om den store kisten foreldrene hans hadde, som var full av kostymer og klær som han kunne kle seg ut med. Han husker ikke så mye annet fra barndommen, men kisten husker han godt. Ulike kostymer gav ulike karakterer, og allerede her var det noe han merket at han likte. Det å lage litt show er kanskje noe han har arvet, med en pappa som også syns det å kle seg ut var gøy og en bestefar som spilte i danseband. Musikk, dans, show og moro – noe som etter hvert skulle gi mersmak, og som skulle bli lagt merke til.

Han er i utgangspunktet utdannet sveiser, og har brukt store deler av livet sitt på å reise utenlands på sveiseoppdrag. Han gikk mekken på videregående, og jobbet i mange år som «servicekæll» etter det, før han og pappaen etter hvert startet et eget firma. Han elsker turnus delen ved jobben – hardt arbeid i noen uker eller måneder, for så å kunne ha flere uker fri. I tillegg er det godt betalt. I begynnelsen elsket han også det å reise utenlands, men de senere årene merker han at det er mer langdratt og kjedelig. Han har sett og opplevd så mange forskjellige land og områder, og nå er han rett og slett blitt litt mett på det. 

Da han snakker om oppveksten sin og livet frem til nå, ligger det en naturlig tone i det. Og med en østfoldialekt som tydelig plasserer han på kartet, snakker han blant annet både om tiden han bodde i Portugal og drev med surfing, før han endte opp noen år i Hallingdal. Han snakker også om hvordan det var å vokse opp som Jehovas vitne – en trygg og normal oppvekst, med et samfunn hvor alle kjente alle, og hvor alle stilte opp for hverandre. Han døpte seg som Jehovas vitne da han var 18 år gammel, og levde som religiøs blant annet ved å gå fra dør til dør for å spre budskapet, som han selv egentlig ikke helt trodde på. Han tenkte at om han la viljen til, så ville troen komme etter hvert. Hver måned brukte han ca. 70 timer på å banke på dører – og ble møtt med avvisninger og avskjed på grått papir, noe som kan lede til en form for sosial angst hos de fleste. Han flirer litt, før han med alvor i spøken sier at avvisningene i det minste har fått han litt mer hardhudet for showbransjen, hvor avvisninger også er en stor del av greia. I 2020 trakk han seg fra Jehovas vitner, 28 år gammel. Han ble til slutt lei av avvisningene, og hele greia ble for mye å kjenne på. Han har allikevel kun positive følelser og tanker rundt det å vokse opp som Jehovas vitne, det var rett og slett troen som uteble og han ønsket ikke å leve i en form for løgn mer. I dag har han ingen kontakt med de han vokste opp med, annet enn sin egen nære familie. 

De senere årene har Nicolai jobbet seg mer målbevisst inn på andre ting han virkelig har troen på – Humor og show. En naturlig del av han som kom i tidlig alder og som han alltid har fått utfolde uavhengig hvor i livet han har vært. Selve greia med å filme inn morsomme videoer startet allerede i ung alder, da Nicolai og en av hans beste kamerater lånte videokameraet til pappaen hans, og spilte inn Animal Planet videoer i skogen, preget av humor – de to guttene lo så de gråt, minnes han.  

Etter hvert som sosiale medier ble en del av hverdagen, kastet han seg på trenden. I starten var det morsomme klipp og videoer som han delte på sine private sider, kun for de aller nærmeste. 10 år etter at han la ut en av de første videoene, var det noe som skjedde. Følgere begynte plutselig å dukke opp sammen med visninger og delinger. Han hadde aldri tenkt ut en konkret plan, det viste seg rett og slett bare at humoren hans traff noe hos andre. Ballen begynte å rulle sakte men sikkert, og da TikTok ble en greie, så ble han oppfordret av en god venn til å dele mer på den kanten også. 

Litt motvillig og flau satte Nicolai seg ned og gjorde det han kan aller best – han prekær med brei dialekt. Han lagde en serie som han valgte å kalle «Hva om denna låta var fra Fredrikstad», for deretter å preke seg igjennom den verdenskjente Bohemian Rhapsody av Queen, på brei østfoldialekt – Resultatet? En halv million visninger!

Deretter begynte han å fokusere mer på de ulike karakterene han ville dele med følgerne sine. Han har alltid syntes det har vært spennende å analysere mennesker han møter på, eller observerer rundt omkring i det daglige. Plukke opp personlighetstrekk som ansiktsuttrykk, kroppsspråk eller andre, små finurlige trekk – forme det til en helt egen karakter som han spiller med innlevelse og finesse. 

Dette har skapt flere ulike karakterer, og én av de er blant annet ´Chilli-typen´, som kun spiser sterk mat og som skryter av det ved enhver anledning. Innlevelsen er på det nivået at Nicolai ved et tilfelle drakk enn halv flaske med verdens sterkeste chilisaus, og på ekte trodde at hans siste time hadde kommet. Samboeren på det tidspunktet vurderte å ringe ambulanse, mens Nicolai lå på sofaen og gjorde pusteøvelser, samtidig som han følte at han så døden i hvitøyet.

En annen rolle han utfører med perfeksjon og innlevelse er da han setter på seg den lyseblå kjolen sin, og danser med en trent ponni. Myke bevegelser, piruetter og følelser – innlevelsen er så ekte at til og med de som hjelper han med å filme innrømmer at de blir rørte, og at det faktisk er fint å se på. Han innrømmer at han er perfeksjonist, og ting skal gjøres ordentlig. Hver karakter har en egen historie, og det skrives manus som finpusses før hver rolle spilles ut. 

Han tør å gå all in, og om det skaper negative reaksjoner så er han minst like fornøyd – det skaper enda mer visninger og oppmerksomhet. Flere av videoene hans går bra i både USA og andre steder i verden, noe han selvfølgelig synes er kjempe gøy, og ikke minst bra med tanke på at han ønsker mest mulig synlighet. Noen kjipe greier kan det selvfølgelig føre til, og ved et tilfelle mottok han ganske grove trusler i innboksen sin etter at han la ut en video hvor han kjører vannscooter i slowmotion, kun iført en leopard-speedo. Videoen derimot fikk 1,2 millioner visninger etter kun et døgn på Facebook. Av alle de visningene skulle det bare mangle at noen lot seg provosere av en mann i speedo, flirer Nicolai nedi kaffekoppen. Han snakker videre om at han faktisk er en ganske reservert type, og at mange kanskje tror han er mer frempå og klovnete, slik han viser på sosiale medier. Han ønsker ikke å vise så mye av den private siden sin, og han er bevisst på å skille av mellom den private Nicolai og alle karakterene, og humoren han deler. Det gjør det også enklere å håndtere alt av tilbakemeldinger, på godt og vondt. 

Han er opptatt av at han kun har dette ene livet, og at han derfor må leve det for seg selv.

I mange år kjente han på følelsen av at han levde for alle andre, og at han til slutt bare eksisterte uten å egentlig gjøre noe for seg selv. Han ville gi litt mer faen i hva alle andre tenkte om han, og bestemte seg for å skrive et show hvor disse tingene ble en rød tråd. Han ser på seg selv som en revykomiker, og resultatet ble et litt kunstnerisk revyshow. Solo-showet som gikk av stabelen i Fredrikstad ble utsolgt. Planen var egentlig å ta det videre, men av ulike årsaker lot ikke det seg gjøre. Men som den optimistiske typen han er, valgte han å se fremover og la til rette for at andre ting ble skapt og gjennomført – Alltid noe på gang. 

Musikken er også noe han har gleden av, og bestefaren hans lærte han å spille gitar allerede i 6 års alderen. Nicolai har selvfølgelig også, slik som bestefaren, sansen for dansebandsjangeren, og spiller selv i bandet Ambolt. De blir booket inn til ulike konserter og arrangementer. Humoren blander han inn i musikken, og han ønsker å kunne kombinere de to sjangrene mest mulig, og forhåpentligvis en dag vil han kunne leve av det. Veien dit er lang og krever mye innsats og jobb, men han er villig til å legge ned det som trengs. Han har begynt å legge strategier og planer, og tester ut hva som funker best. han håper også at han en dag frem i tid er anerkjent innen film og skuespill. Han har allerede fått smake litt på det ved å bidra til en mindre rolle i komiserien ´Bausjen´, hvor han spiller en kriminell type. Da jeg spør han om hva han ser for seg i årene som kommer, svarer han at han rett og slett håper at han kan være aktiv med alt han elsker – musikken, komedien, karakterene og det å lage show.

Bak all humoren, alle karakterene og dansebandmusikken er det en jovial fyr med et glimt i øyet. En som blir fort glad i menneskene han møter, og som regel er han ganske avslappet. Han er jo egentlig en rolig fyr, som samtidig kan være redd for å gå glipp av alt som skjer. I den graden at han helt bevisst ikke flytter nærmere byen og bransjen, fordi han er klar over at han antagelig hadde slitt seg ut av å hele tiden være tilstede der det er show og moro. 

Da er Dilling en fin plass å være. Bare Nicolai og Sverre – og datteren på 9 år, de gangene det er pappauke – der kan han leve nettopp dette livet, som sveiser, showmaker og gledespreder.