Heidi Aastad

51 år – Maler og Kunstner

Heidi møter meg utenfor i den kalde høstluften. De lyseblå øynene hennes møter mine, nesten på en litt stikkende måte. Vi håndhilser, og idet navnene er presentert så kommer det frem et lite, varmt smil fra henne samtidig som hun gestikulerer med hånden at jeg kan gå inn i gangen, og videre inn i stuen. 

Huset er stille, lunkent og hjemmekoselig. Veggene er malt med en dyp, skogsgrønn farge og over sofaen henger det et stort maleri. Hun observerer at øynene mine vandrer rundt, og hun forteller stolt at hun har gjort alt selv. Her har hun pusset opp, fikset opp og malt vegger. Lagt igjen tid, følelser og frustrasjon. Forvandlet det til håp, glød og ny giv. Maleriet over sofaen er et selvportrett hun selv har malt, og det bærer et budskap som hun brenner for. 

Innledningsvis forteller hun kort om seg selv: Heidi Fra Aurskog, 25 år for alltid, tre barn og en liten hund. Viego – Vi sier Diego, for det høres jo sånn ut. Men det skrives med V, smiler hun. 

Hun elsker pirkejobber og å jobbe med hendene sine. Skrape vekk alt gammelt og slitt, for så å skape nytt. Kanskje litt som jobben hun har lagt ned i seg selv, etter alt livet har gjort med henne. For livet har ikke alltid vært like rolig og stille slik det er nå, tvert imot. Og selv kan hun kjenne på en følelse av å ha mistet veldig mye tid av livet sitt. 

Livet gav henne en følelse av uro allerede i ung alder. Skolegangen var vanskelig, og hun fikk tidlig høre på daglig basis fra de voksne at hun var både dum og mislykket. Hun brukte lang tid på å lære seg å lese og hjernen hennes føltes som grøt. Hun ble ledd av, og etter hvert begynte hun å tro på alt som ble sagt om henne. Det dårlige selvbildet slo rot, og skulle prege henne i store deler av barndommen, ungdomsårene og tidlig voksenliv. 

I tillegg til å måtte håndtere et dårlig selvbilde og en kamp om å passe inn i livet, skulle hun også kjenne på en sorg rundt det å miste en lillebror. Først til rus da han var bare 15 år, deretter til døden som han selv valgte i 2010 – 30 år gammel. 

Noe hun har støttet seg til helt siden barndommen er kunsten. Hun har tegnet og malt så lenge hun kan huske, og allerede da hun var 12 år gammel holdt den lokale banken en utstilling med bilder hun hadde malt. Det ble til og med solgt et bilde. 

Å uttrykke seg via lerret, maling og kunst er noe som har falt henne naturlig. Med kunsten vil hun fremme saker som hun brenner for, og målet er å skape en debatt. 

At folk skal føle på noe, og å se et budskap. 

I sammenheng med å forsøke å forstå hvorfor lillebroren valgte å leve med rus, startet hun Prosjekt Narko. Et prosjekt hvor hun oppsøkte rusmiljøer og ble bedre kjent med menneskene, for deretter å male portretter av dem. Prosjektet fikk sponset utstillingslokale av Petter Stordalen, og hun var på God Morgen Norge for å spre budskapet. Det var stort og skapte engasjement, men før hun rakk å bli ferdig med prosjektet så orket ikke lillebroren hennes å leve mer. 

Da snudde hun fokuset og begynte med å reise rundt på skoler for å holde foredrag. Her fortalte hun lillebroren sin historie, i håp om at barn og ungdom ville se at rus ikke var en løsning på ting. 

Livet fortsatte å by på utfordringer, og på et tidspunkt ble det mørkt også for Heidi. Hun var full av sinne og bitterhet, og hun var sliten. Hun fant ingen hun kunne støtte seg til eller som hun følte kunne hjelpe henne med å plukke opp bitene som smått hadde falt rundt henne gjennom årenes løp. Hun ble sykemeldt, og kjente på at livet nå kom til å bestå av å aldri kunne jobbe igjen, og å sove. Men etter 4 år med sykemelding, skjedde det noe. Heidi klarte å snu tankene sine, og hun bestemte seg for at om ingen andre skulle stå opp for henne, så skulle hun gjøre det selv! Hun tok et aktivt valg om å stå i seg selv, koste hva det koste vil. Hun gjentok for seg selv at hun var smart, at hun var sterk og selvstendig og at hun skulle bygge opp et liv som hun ønsket. Og ingen skulle få rive det ned. 

Med to langvarige forhold bak seg, hvor det siste forholdet ble avsluttet med et vanskelig brudd, innså Heidi at hun nå måtte gjøre noe. Både for seg selv, og sine 3 barn. 

Hun brettet opp ermene og startet en prosess. Hun kontaktet ulike nødvendige personer for å få den hjelpen hun trengte, samtidig som hun begynte å snakke åpent og høyt om hva hun sleit med og hva hun trengte for å komme dit hun ville. 

I begynnelsen følte hun seg som et monster. Her sto hun plutselig foran sine aller nærmeste, leger og andre mennesker hun trengte hjelp fra, og stilte krav. Men selvtilliten vokste sakte, men sikkert, og resultatet ble at hun endelig fikk første svar på noe hun selv hadde mistenkt.

ADHD – Hun er ADHD, det er ikke noe hun har, ifølge henne selv. 

Herifra fikk hun sortert mer av sitt indre jeg, og det ble kanskje litt enklere for henne å forstå hvorfor livet hennes ofte hadde føltes så vanskelig og urettferdig ut. Samtidig så klarte Heidi å finne frem det positive det gjør med henne. Hun ser mennesker og situasjoner på en annen måte, hun har masse ideer og visjoner som hele tiden jobber og går i bakgrunnen, og da hun brenner for noe så er hun et ildhav! 

I dag er hun 51 år gammel, og er endelig der hun skal være. Ettersom hun føler at hun har mistet mye tid av livet sitt på vanskelige opplevelser og harde kamper, så ønsker hun ikke å ha dårlig tid. Hun smiler lurt idet hun sier at hun er 25 år, resten av livet. 

Hun valgte å bli selvstendig næringsdrivende, og jobber nå som maler. En fysisk jobb som samtidig holder hodet hennes opptatt. Hun har bestemt seg for at så lenge hun lever så skal hun kjempe, og å snakke høyt om alt hun brenner for. Hun vil at vi skal ha større hjerte for hverandre, og at vi heller setter fokus på hva ulike mennesker har oppnådd eller hva de har å bidra med. Vi må ikke sette hverandre i ulike bokser og kategorier. Det er plass til alle. 

På tross av at livet har bydd på mye, så har hun beholdt livsgnisten og gløden. Hver dag tar hun et aktivt valg om å like det hun selv ser i speilet, mens hun snakker godt til seg selv. Hun er full av omsorg og varme, optimisme og motiverende energi. 

Hun er en fighter, ikke bare for seg selv men også for mennesker rundt seg.