Om Portrettmagasinet: 

Helt fra jeg var lita har jeg vært nysgjerrig på mennesker og deres historier. Å spørre et menneske som sitter fremfor meg om «hvem er du?»  er alltid like spennende, og jeg elsker å høre nettopp hvem dem er. Om livet deres. Opplevelser. Følelser. Mennesker dem er glade i, eller kanskje ikke så glade i. 

Så, hvem er jeg?

Silje. Født i 1988. Har en sønn. Er gift med Jonny. Har to hunder. Fotograf. Redaktør i Portrettmagasinet.

 Jeg har alltid vært kreativ. Jeg har skrevet side opp og side ned med tanker, følelser, historier, dikt, huskelister og handlelister. Jeg har tatt flere tusentalls bilder, med både engangskamera og nyere kamera. Jeg har tegnet på hvite ark, på soveromsveggen min, 4 år på formgivningsfag på videregående skole og på huden til andre mennesker. Jeg har elsket dyr så lenge jeg kan huske. Jeg har mistet mennesker jeg er glad i, til både døden, voksenlivet og forskjellige veier. Noen har jeg vokst nærmere, andre har jeg vokst ifra. 

Jeg har alltid følt sterkt og masse, men med tiden lært meg å balansere det med sak og fakta. Musikken har vært min aller beste venn, igjennom tykt og tynt, forelskelser, gleder og sorger, og den har alltid vært der på gråe hverdager.

Jeg er glad i gode samtaler, og mener at en god samtale ikke nødvendigvis defineres av å være lystbetont og positiv. En god samtale kan også være vond, brutalt ærlig eller trist. Men den kan fortsatt være god. Samtalen kan være hverdagslig. Noe som finner sted på butikken eller hjemme ved stuebordet. Det kan være lenge siden sist. Eller senest i går.

I samtaler med mennesker studerer jeg ansiktene. Ansiktene som viser hvem personene er. Ansiktet som viser hva mennesket føler og tenker, og som viser små glimt av hvordan livet har vært. Fregner, arr og linjer. Nyanser, farger og ulikheter.

Et portrett. 

Portrettmagasinet er skapt på et ønske om å samle portrettene av de jeg treffer, i en kombinasjon av tekst og foto. 

I en hverdag hvor vi samtaler mer og mer via skjermer, tekstmeldinger og telefon, så håper jeg på å forevige den gode samtalen.

Vi er alle mennesker som lever i samme verden.

Tross ulikhetene, er vi like da det kommer til én ting:

Vi er alle mennesker som lever for første gang, noe som fører til unike og personlige historier.