Mathias Toresen

31 år – Restaurantsjef, Oslo Militære Samfund

Vannet i fontenen glitrer i solen idet jeg går forbi, på vei til Oslo Militære Samfund. Gatene fylles sakte opp med travle mennesker som er på vei til ulike gjøremål. 

Jeg sender av gårde en SMS om at jeg nærmer meg, og idet jeg runder et gatehjørne så ser jeg at en stor og mektig dør åpner seg. Ut kommer en rakrygget type, med et fast blikk, et imøtekommende smil og en mørkelilla dressjakke som forteller meg at kleskoden er hakket mer presentabel enn mange av de jeg har gått forbi på vei hit. Kjapp presentasjon med fast håndavtrykk, før jeg blir invitert inn i en ærverdig stemning. En stor og glitrende lysekrone i taket, et teppe som dekker trappetrinnene og en takhøyde som får de fleste til å rette seg opp i ryggen mens de løfter haken litt høyere enn vanlig. 

Mathias viser meg rom for rom, samtidig som han forteller om hvordan de fylles med forskjellige mennesker under middager, bryllup og andre viktige sammenkomster. Store malerier pryder veggene, og gulvet forteller en historie i form av knirkelyder og nedslitte partier i treverket. En historie som Mathias allerede har vært en del av i 11 år. 

Han startet som Hovmester på Oslo Militære Samfund da han var 20 år gammel, og i dag er rollen hans restaurantsjef – nr. 2 på rangstigen av de ansatte. Ansvaret hans dekker alt ifra håndtering av selskapene, vaktlister, bestillinger av alt som trengs, servering og barjobb, kontorjobb osv. – Alltid på ballen, med engasjement og ypperste presisjon og perfeksjon.

Han har alltid visst at han ville inn i restaurantbransjen, og det har alltid vært en dyp lidenskap i han som har fått han til å gi alt, for å få til det han ønsker. Som liten satt han på kjøkkenbenken og fulgte med mens foreldrene lagde mat, og smakene var noe som interesserte han fra tidlig alder. Han ler litt idet han forteller at han som 5 åring takket nei til pytt i panne fra pose – det var ikke bra nok for en sjel med lidenskap for smaker og matglede. Han beskriver seg selv som en som fra tidlig alder visste hva han ønsket, og hva han ville ha, og tanken om å bli kokk dukket opp ganske fort, samtidig som han også luktet litt på skuespilleryrket sammen med faren sin. 

Resultatet ble på en måte en litt gylden middelvei, sier Mathias med et smil om munnen, før han entusiastisk forklarer videre – Mange tenker kanskje på en servitør som et menneske på et spisested som kun rydder tallerkener, serverer mat og drikke og til slutt kommer med regningen. Men det er så mye, mye mer! 

Man skal være presentabel og serviceinnstilt hele tiden, uavhengig hva man møter på. Og i det ligger det faktisk en del skuespill. Du må kunne balansere rollen din ut ifra hvem du møter på, og hvem du selv er som person. Noen kan man være litt rund i kantene med, mens andre må man være streng og stiv med. En god og profesjonell servitør kombinert med fantastiske kokker gir gjestene den totale opplevelsen, og den skal være på 100%, avslutter han litt strengt. 

Mathias brenner for å vise frem faget sitt, og det er én av flere årsaker til at han elsker å være ute blant gjestene. Flambering, sabling av champagneflasker, servering av kaffe, blikkontakten kombinert med hyggelige smil fra fornøyde mennesker – en komplett opplevelse, for alle involverte parter. 

Engasjementet hans har også ført til at han via TikTok deler kunnskapen sin – kontoen heter The Host, og har per dags dato 230 000 følgere, og over 2,3 millioner likerklikk. Kontoen gikk viralt utenfor Norge, så det er flertall av utenlandske følgere, mest fra Frankrike og Italia. 

Med et ønske om å også nå ut til det norske folk, begynte han å svare på kommentarer og spørsmål som kom inn, slik at følgerne fikk konkrete svar på de de ønsket å vite mer om. Dette foregår på hans private TikTok, hvor han også har en serie hvor han går igjennom «ting gjester gjør, som jeg som hovmester ikke liker». Serien møtes hovedsakelig med humor, engasjement og takknemlighet fra nysgjerrige mennesker, men også med noe kritikk. Kritikken børster han enkelt vekk fra skuldrene på dressjakken sin – Det måtte han lære seg ganske tidlig, for å ikke la seg demotivere. 

Mediene har også over årenes løp lagt merke til finessen og kunnskapen hans. Og invitasjoner til radiosendinger, nyhetskanaler og God Morgen Norge har dukket opp regelmessig. Mathias takker selvfølgelig ja, og møter opp gladelig – gang etter gang. Temaene tar aldri slutt, og han elsker at andre fatter mer og mer interesse for faget og yrket. Blir han invitert hjem til folk på private selskaper derimot, forsøker han å legge igjen jobben hjemme. Og da han inviterer familie eller venner hjem til han og forloveden, dekker han gladelig opp med 5 retters middag, hvor bordet er dekket skikkelig og alt av smaker smelter sammen i en god opplevelse for alle involverte. 

Han har hele tiden visst hele tiden hva han skulle bli, og det førte til at han gikk yrkesfag på videregående skole. Deretter ble det Restaurantfaglinjen, på tross av at rådgiverne anbefalte han å velge noe annet, blant annet fordi Mathias var den eneste som valgte nettopp den linjen. Han gikk allikevel for å følge veien han selv hadde valgt seg ut. Dette hadde han sett for seg mer eller mindre hele livet, og ikke noe skulle stoppe han nå. Nå ser han tilbake på de to årene han gikk, og angrer ikke et sekund – De beste to årene i livet! Etter skolen begynte han å konkurrere, og han har vunnet gullmedalje i servitørfaget. Fagprøven besto han med Meget, og videre bar ferden til NM i 2016 hvor det ble gull. I 2023 stilte han på nytt i NM – Da ble det Kongepokal!

Nå i dag er han en ambassadør, og er blant annet sensor for andre som skal inn i servitørfaget. 

En annen del av lidenskapen hans er at han ønsker å fremme yrket og servitører slik at alle får se at det innebærer så mye mer enn å bære tre tallerkener samtidig. 

Det er haugevis av kunnskap, erfaring, ulike kategorier som skal fylles og ulike sider som burde vises frem. De er blomsterdekoratører, vinkjennere, smakskjennere, bartendere og mennesker som møter ulike personligheter i ulike settinger. Det er et viktig yrke og fag som er avgjørende for et helhetsinntrykk som vi andre skal gå hjem med etter en dag i hyggelige eller viktig selskap. Har du en kjip servitør, så får du en kjip opplevelse rett og slett. 

Gjennom årenes løp har han også valgt å skrive en egen bok. Kall det gjerne en bok med oppskrifter om alt fra hvordan man dekker et bord og hvordan bestikk skal legges, til hvordan du kan sablere en champis med stil for gjestene dine og hva slags smaker som passer sammen innen mat og drikke. En bok som samler alt i orden og system. Ordensmannen i Mathias kommer mest sannsynlig fra pappaen hans, og det gjør han til en perfeksjonist i alt han tar i. 

Da Mathias er hjemme fra jobben og har hengt fra seg dressjakken, så er han litt mer lav i skuldrene. Da han snakker om og skal demonstrere hvor avslappet han kan være på hjemmefronten, så ser man tydelig at det faller han unaturlig å sitte henslengt på jobb. På jobb foretrekker han helst å stå oppreist og rak i ryggen, i motsetning til da han er hjemme og kan slenge på seg joggebuksen og en caps, drive i hagen eller ta seg en god joggetur. Det blir to ulike verdener, og to ulike personligheter omtrent. 

To ganger i året servere han selveste kongen – Et ansvar som i begynnelsen var noe han påtok seg fordi det var stas. Nå er det mer en selvfølge og tradisjon. Han ønsker å ha hovedansvaret, fordi det er det som føles tryggest. Om noe skulle gå galt, så ønsker han å ta det på egen kappe – men det skjer sjeldent til aldri, naturlig nok. Nervene er aldri til stede i selve øyeblikket hvor han serverer hovedgjester som kongen eller et brudepar, men de kan komme forsiktig frem i ettertid, da han står på bakrommet og har gjennomført. En bølge av adrenalin og nerver som bekrefter nettopp hvor mye dette betyr for han. 

Da jeg spør han om hva som er den største wow faktoren, kommer svaret raskt – Hver gang noen tar kontakt og vil gjøre en form for samarbeid. Uavhengig om det er et selskap, et intervju eller et tv-program. Det gir en god følelse hver gang man føler at man blir sett eller anerkjent for det man kan, eller da noen verdsetter det jeg gjør. 

Mathias har jobbet beinhardt med å legge grunnsteinene i håp om det skal føre til et springbrett for å komme seg videre, i små steg. Han verdsetter det han har, men ønsker samtidig alltid noe mer. Dette fører til at han ikke har ett konkret, hårreisende mål. Det er han altfor eventyrlysten for. han ønsker å beholde en åpenhet for at alt kan skje, og derfor har han i alle år takket ja til det han får tilbud eller forespørsler om. Alt er jo med på å forme han og den han er.

Da jeg spør om hva han ser for seg 30 år frem i tid, så svarer han lunefullt og trygt at han blant annet kunne tenkt seg å jobbe for seg selv på en eller annen måte. Han elsker å delta i alt innen radio og TV, og tenker at det er en fin arena for å kunne fortsette med å spre kunnskapen, tipsene og erfaringene sine. Grunnsteinene er viktig for han å beholde, og han kjenner at han trives veldig godt der han er i dag – han vil bare samtidig ha mer. 

Det er kanskje denne arbeidskapasiteten og tankegangen som fikk Mathias til å finne veien forbi den glitrende fontenen, frem til Myntegata 3 hvor han serverer selveste kongen vår, lykkelige brudepar eller stolte konfirmanter – Alltid med et smil om munnen, rak i ryggen og med et stødig glimt i øyet.