Sunny Amalie

29 år – Heks

Den kjølige trekken fra sjøen stryker meg over kinnene der jeg tusler gatelangs i Holmestrand. De gamle husene bærer preg av historie og vind, og de små bakgårdene skaper en sjarm man ikke helt kan forklare. Jeg går ned en smal gate, rundt et stakittgjerde og frem til dør nummer 5. Døren åpnes og Sunny vinker meg inn i den lille gangen og ønsker meg velkommen. «Føl deg som hjemme, jeg er straks klar» plystrer hun idet hun forsvinner inn på et rom. Jeg biter meg merke i en bokhylle som står plassert ved veggen, og at det er plassert ulike ting der:

Telys, tørkede roser som henger i en snor, krystaller og en liten damefigur. «Det er Hekate. Hun er en titan som er kjent for å overvåke veiskiller, porter og terskler. Blant annet.. » forteller Sunny med et glimt i øyet, før vi går inn i stuen. Mørkegrønne vegger, grønne planter med store blader og enda en bokhylle fylt med glasskrukker, krystaller, stearinlys og tre katter som ligger og titter skeptisk på meg. Alt dette gir meg en sterk følelse av hvem jeg nå er på besøk hos. Jeg er på besøk hos en heks.

Hun ble født i Oslo, og vokste opp med fem andre søsken og moren sin. Pappaen var til stede, men ikke slik en far burde være. Han fraskrev seg foreldreretten, og gjorde det han selv ville. Moren hadde derfor mye av ansvaret, og måtte dra lasset på egen hånd. Hun jobbet mye, men på tross av innsatsen hennes ble det en oppvekst preget av fattigdom. I tillegg til dette var barndommen også preget av at det var vanskelig å finne seg venner, og å passe inn. 

Selv forteller hun at hun var et rart barn, men at hun liker det rare. Hun hadde en talefeil og var veldig sensitiv for ting rundt seg. Og oppå der igjen, lå ADHD diagnosen. Disse tingene kombinert med følelsen av å ikke passe inn, resulterte i at hun var lett å bruke av andre. Hun ble et siste alternativ da ingen andre barn var tilgjengelige for lek og den andre delen av tiden ble hun mobbet, noe som førte til at hun i ung alder måtte lære å stå opp for seg selv. Hun forsto aldri helt mobbingen – hvorfor i alle dager ville andre mennesker få henne til å tro på negative ting om henne selv? Et tidlig tegn på en litt annen måte å tenke på. En kreativ tankegang. Oppveksten og dens baksider gjorde at hun fra tidlig alder opplevde verdenen rundt seg på en annerledes måte. 

Hun har også vært kreativ på andre områder, og har alltid vært glad i å tegne. Skape ting med hendene. Hun har aldri tenkt på seg selv som en kunstner, men allikevel ble det fire år på kunstlinje på videregående skole. Men hun fullførte aldri. Hun hatet i utgangspunktet skolen, og i ettertid fant de ut at hun på dette tidspunktet hadde vært syk med kyssesyken, og at den hadde tømt kroppen hennes for energi. Hun var konstant sliten og døs, og tilbragte stort sett skoletiden i biblioteket. 

Hun observerte ting og tenkte mer dyptgående igjennom alt som skjedde rundt henne. Vennene hun etter hvert hadde fått, ønsket ikke å forholde seg til det unormale hun hadde fått øynene opp for. Sunny beholdt seg selv og var ikke redd for å være den ærlige, høylytte og rare jenta. Men det skapte en avstand, og antallet venner ble redusert ned til et par gode og nære venninner.

Høsten 2019 ble hun syk for andre gang, og hun var dårlig i et par år. Hun lå utbrent hjemme i sengen med egne tanker, og hun gikk mer og mer inn i seg selv. Hun visste at det alltid hadde vært et eller annet inni henne, men hun hadde aldri blitt helt klok på hva det var. Og nå startet hun prosessen med å finne seg selv. At hun var sensitiv gjorde henne mer åpen og mer nysgjerrig på det spirituelle etter hvert som det dukket opp, litt etter litt, og som en ung og nysgjerrig dame begynte hun å lese seg opp på temaene rundt kvantefysikk, energier og nevrovitenskap. Brikkene begynte å falle på plass, og da hun kom over temaer om hekseri, så følte hun at det plutselig traff henne. Herifra begynte ting å gi mening og hun fant plutselig en balanse. En spirituell oppvåkning. 

Hun har lært seg selv å kjenne, og har innsett at hun har vært spirituell hele livet sitt. Episoder hun kan huske å ha opplevd som barn, gir plutselig litt mer mening. 

Som den perioden hun husker å ha sett en liten jente hjemme i huset de den gangen bodde i. En skremmende, stygg og taus jente, som bare sto i trappen og stirret på Sunny. På dette tidspunktet forsto ikke Sunny helt hvorfor hun så eller opplevde slike ting, og hun ble såpass skremt og ubekvem at hun valgte å henge utenfor den lokale butikken mens moren var på jobb. Heller ensom utenfor butikken, enn alene hjemme med den tause jenta. Etter hvert som årene gikk og hun fikk mer kjennskap til det spirituelle, innså hun mer og mer at hun var åpen for ulike energier, men at kroppen hennes naturlig nok reagerte som den skulle – med frykt. Da hun lærte seg å håndtere disse tingene og forsto at dette var den hun var, ble ting mye enklere.

De siste fem årene har hun vært heks, og hun jobber med ulike klienter med forskjellige livssituasjoner og religioner. Noen som vil være anonyme og som hvisker på telefonen da de snakker sammen og andre som møter henne på cafe ute blant andre mennesker som lever en normal hverdag. Hun selger tjenester som rens og spells, eller lesninger med Tarot kort eller vinkelstaver. Til tross for at det har vært mye jobb de senere årene med å finne seg selv og å finne sin plass, så har det ført med seg positive ting også. Hun ser seg selv på en ny måte og har fått en mye bedre selvtillit. I tillegg har hun funnet likesinnede som hun kan dele de kreative tankene med og som hun kan dele kunnskap med. Hun ønsker å fortsette med å sette seg inn i hekserier og alt det spennende det bringer.

For man blir jo aldri helt utlært heks heller.