Andreas Bogen Holt

27 år – Musiker

Andreas hilser på meg med et sterkt håndtrykk idet blikkene våres møtes i lokalet hvor kveldens konsert skal finne sted. Scenelyset skaper en glorie med kraftig glød rundt han. 

Han gir meg et stødig og trygt blikk som viser selvtillit i en ung mann med ett mål for kvelden: å glede andre mennesker med musikk, fest og show.

Andreas vokste opp på Aurskog, og som liten beskriver han seg selv som en introvert, forsiktig og sjenert gutt. Det var kun i trygge omgivelser han slapp løs den utadvendte bajasen som likte å lage show for de rundt seg. Selvtilliten og tryggheten er noe som har kommet med årene og erfaringene.

Oppveksten var trygg og fin, med to nære foreldre som alltid heiet på han og som gav han det han trengte av støtte. 

En annen trygg base var fotballen, som gav han en grunnleggende følelse av tilhørighet og samtidig en følelse av å være en av de kule gutta. 

Og de kule gutta hadde han alltid i ryggen. 

Da han gikk 2 året på Sørumsand Videregående skole tok han et valg, og det var at han skulle studere musikk. 

4 års musikkutdanning gav han bein å stå på og det han trengte for å komme i gang – en game changer! Det var også i denne fasen av livet han møtte Jone, en annen musikkinteressert som snakket samme språk som han, og som i dag er både venn og kompanjong da de reiser rundt som ´Jone og Daskeladden´.

Allerede første året på Bachelor snakket de to om å lage en norsk festlåt, men det ble ingen realitet før noen år senere. 

Med blant annet artisten KYGO som inspirasjon og forbilde, så hadde Andreas aldri selv trodd at sjangeren skulle bli festmusikk. Han valgte å trekke med seg bajasen og gleden ved å lage show inn i valget av musikksjanger. Det å lage show er en stor del av han, og partyløven skulle få sin plass videre. 

Daskeladden ble skapt med en tanke om å produsere russemusikk, og da han lagde en låt som helt uventet og i løpet av kort tid havnet på Topp 50 så var det hele i gang. Han kjente da at det ble naturlig å fortsette med festmusikken og å satse videre. Dette var også et valg som gav han et fint springbrett videre inn i bransjen. 

Med en grunnleggende egenskap og tanke om å alltid gjøre en god figur, resulterer det også i at alt han gjør skal være verdt å vise frem. Om usikkerheten kommer og tar han, velger han oftest å ikke si så mye og går heller for den innelukkede Andreas. Det føles tryggest. Og selv om han på scenen og i sosiale medier skaper show og viser frem alt det morsomme og positive ved artistlivet, så skulle han ønske at han kunne vise lit flere sider av seg selv. Det er en del av jobben å engasjere og å vise frem alt det positive og fine ved det, men i realiteten er også han bare et menneske som går igjennom ting. 

Den sterkeste kontrasten han kan kjenne på er søndagene, da showmannen skal lande og å finne ro etter konserter og arrangementer. På tross av at det innimellom er vanskelig å lande, så får han det stort sett til, og han klarer å sette pris på pauserommet han får til å gå igjennom tanker og følelser rundt tilværelsen sin. 

Å sette pris på de gode øyeblikkene, kjenne at han ønsker mer og at han ofte ikke vil tilbake til hverdagen, blir en motivasjon for å sette mål for fremtiden. 

Målene skal dog være nøye planlagt og det skal gjøres ordentlig – gå all in. Akkurat sånn som Andreas foretrekker å gjøre ting.  

Andreas ser ikke på seg selv om noen superstjerne, og han prøver så godt han kan å holde beina på jorda og å ikke miste seg selv: Den jordnære fyren som er takknemlig for alle de gode opplevelsene karrierevalget har gitt han, og som gir han motivasjon til å stå i valget sitt. 

Valget han den gangen tok, som gav den introverte gutten en scene hvor han kan slippe ut showmannen han har i seg.

Valget som gir stor glede til alle som lytter, danser, synger og skaper minner. 

Andreas fikk sin arena, og vi fikk Daskeladden.